Er jeg så selvsikker at jeg klarer å la siste del av den setningen der stå, tro? Jeg kjenner allerede insektsbeina kravle i kroppen og ekorntennene gnage i magen... Apropos insektsbein og ekorntenner: Vi holder på å lese Carl Frode Tillers roman Skråninga i VG 1-klassen min for tiden. En utrolig flott forfattet, fascinerende, foruroligende og forferdelig historie om en ung gutt og hans fortid. Han føler insektsbein kravle i kroppen og ekorntenner gnage i magen hver gang han er redd, og det er ikke sjelden.I forbindelse med denne romanen har vi starte et lite leseprosjekt OG en norskblogg (se link nederst i denne teksten). Det er den bloggen som liksom er det viktige jeg hadde tenkt å fortelle om i min blogg.
Jeg har skrevet litt om elever og blogging i et tidligere innlegg. Etter mitt syn er det flere grunner til å la elever publisere fagstoff på denne måten. For det første har vi et kompetansemål i læreplanen som sier at elever skal bruke digitale verktøy til presentasjon og publisering av egne tekster. Det gjør vi jo stadig vekk, selv om vi ikke blogger også, men bloggen har i tillegg det aspektet at den kan leses av flere enn læreren. I skolen sliter vi jo litt med å skape reelle lese- og skrivesituasjoner. Vi lar elevene som oftest skrive i "den hemmelige boka", som en foredragsholder på et kurs en gang sa. De aller, aller fleste av tekstene som elever skriver har nemlig ÉN stakkars (kritisk) leser: Læreren! Og når læreren har lest teksten så er den nok, dessverre, ofte ferdig lest.
Legger vi noe ut på nett, derimot, så har vi potensielt hundretusenvis av lesere. Det gjør forhåpentligvis to ting med oss:
1. Vi skjerper oss litt mer enn vi kanskje vanligvis ville gjort.(Selv om ingen er perfekte, så feil kan godt forekomme. Feil-skrekken skal ikke hindre publisering!)
2. Det blir litt artigere å skrive, og litt spennende å gå inn på bloggstatistikken og se hvor mange som har vært innom bloggen i løpet av uka!
Jeg oppfordrer derfor alle som ser dette, om å gå innom www.norskbloggen1stui.blogspot.no. Legg gjerne igjen en positiv kommentar. Du kan også legge deg til som følger, eller legge igjen e-postadressen din, så får du vite når det skjer noe nytt. Vi er helt i startfasen, og har ikke så mange innlegg ennå, faktisk bare to, men det kommer!
